søndag 18. februar 2018

Nesten i cyberspace

Hovedredningssentralen?

Neida. Bare skrivestua mi. Det er utrolig effektivt i forhold til å jobbe med kun én skjerm. Eller for ikke å snakke om med blokk og blyant, som før i tida. 

Midtskjermen har manuset. Til høyre har jeg planen jeg jobber etter. Og til venstre kart og internett, alt etter hva jeg ønsker av eksterne kilder.

Legger du til den supereffektive touchmetoden med Word 365, da går det unna. 



Feelings - 2097. Fullført!

Feelings - 2097 er ferdig! Med overrasende vendinger. Ei sluttformulering vil få deg til å tvile på hva du oppfattet. Eller tror du har oppfattet. Løypa er lagt til neste roman i serien. Nå blir det korrektur, gjennomlesing og gjennomarbeiding. Og en sjekk for å unngå løse tråder.

fredag 16. februar 2018

Bok 4 "Feelings - 2097" nesten ferdig!

Hvor kommer det engelske ordet feelings fra? Det er kommunikasjon mellom 1800-tallsverdenen til Bente, og Deep Learing-verdenen i 2097. Romanen hette Lengselen helt fram til da. Men en fransk mikrobiolog kommer på uventet besøk inn til ødemarka. Hun bruker ordet feelings. Dette tar Bente til seg, som et av de få engelske ordene hun kan. Da var det nødt til å bli slik at romanen endret navn.

Denne romanen, som er nummer fire i rekken, går mye mer i dybden av det indre livet til Bente. Nærmest et dypdykk for deg som leser. Læringskurven er bratt, ganske annerledes sånn det er for deg og meg.

Hvordan ville du tatt det hvis du ble mamma i løpet av en halvtime? Det er interessant å utforske et menneskes tankesett og følelsesliv, særlig i uventede situasjoner.

Jeg tror jeg vet hvordan romanen ender. Men aner at det kan bli annerledes enn planlagt. Noe vil bli veldig klart for deg, mens en ny usikkerhet kommer på banen, og leder til et ønske om å få vite hvordan dette går. For det er ikke bare å sette et stempel i panna på mennesker. Slik er det ikke.

Ingen av oss vet hvordan livet vil utvikle seg. Vi har bare antakelser og planer. For menneskene i Korketrekkerne er det også slik. Jeg kan planlegge aldri så godt. Men utviklinga kan gå veldig annerledes enn forventet. Så - nå er jeg spent på de siste ti sidene. Og gleder meg veldig til du kan få hånd om disse bøkene, og begynne egen lesing.

Slik kan omslaget til de to første bøkene bli:








mandag 12. februar 2018

Når skriver jeg best?

I en situasjon der jeg ikke hadde annet å gjøre enn å skrive, ville dagskriving vært det naturlige. Men siden jeg er i full stillling som rektor i Bodø naturskole, blir det fritida som kan brukes til de store romandrømmene.

På merkelig vis har jeg det slik at sein kveld og tidlig natt er de aller mest produktive timene i døgnet, for romanskriving. Jeg tror jeg skjønner hvorfor, men er ikke helt sikker.

Når natta nærmer seg, kobler hjernen over til en modus som ligger nærmere drømmene jeg har når jeg sover. Historia bare renner ut fra hodet og ned på tastaturet. Jeg føler også at skrivinga gjør at kroppen kobler av, hviler, og hjernen havner i restituerings-modus, selv om jeg er våken. Romanverdenen blir omtrent som drømmeverdenen. Hvis du skjønner.

De gangene jeg har jobbet med foto og deadline, dokumentarbok, eller har måttet ta krafttak i rektorjobben, er situasjonen en helt annen. Det blir vanskelig å holde seg våken. Rett ut sagt ei pine. Når klokka bikker ett om natta.

Vi er alle forskjellige. Og den største kreativiteten finner du selv kanskje på helt andre tider av døgnet enn det jeg gjør.

søndag 11. februar 2018

Seriens lange liv

Det å skrive en romanserie, er noe helt annet enn å skrive en enkeltstående roman. Romanens liv i en bokhandel er ikke så veldig langt. Et forlag forplikter seg ikke for mer enn utgivelse av den enkelte boka, kanskje i bare ett opplag. Etter hvert havner den på biblioteket og kan lånes der.

Romanserien har et mangeårig liv. Dersom forfatteren stadig fyller på med nye bøker i serien, holdes hele serien fra den første boka varm og aktuell. Siden den første boka er inngangen til serien, vil denne også være salgsvare og like aktuell som den siste boka. Nye lesere som finner nyutgivelser i serien, og blir fenget av disse, skal også kunne finne de andre bøkene i serien.

Serienes lange liv gjør også at forfatteren må sikre seg avtaler med forlag som kan stå for slike mangeårige avtaler. En kan nesten si at hver bok i serien blir en liten del av en lang roman, som utgis fortløpende etter hvert som delene blir skrevet. Romanserien er heller ikke komplett før forfatteren har skrevet den siste boka.

Her har e-boka den store fordelen framfor papirutgaver. Det koster svært lite å la alle bøkene, helt fra bok 1, være tilgjengelige så lenge det skrives nytt inn i serien. Romanserier i papirutgaver, som tradisjonelle bøker, kan lett medføre mye organisering og kostnader ved at alle utgavene må finnes på lager til enhver tid.

Noe helt annet. Det er artig å være revolusjonær, så lenge det ikke rammer andre enn en selv. Har nettopp gjort et større grep i serien. To bøker er skrevet sammen, stoff er endret, noe er skrevet inn, annet er tatt ut. Resultatet ble svært bra i mine øyne. Det gjelder de to første bøkene i serien, som nå er slått sammen til ei.

Den første boka er mer omfangsrik enn alle oppfølgerne. Tanken er at du som leser skal komme godt inn i historia helt fra starten av. For historia jeg skriver, har elementer i seg som ikke finnes i andre serier eller enkeltstående romaner. Selv om historia befinner seg på 1800-tallsstadiet, er den fra framtida. Helt i starten på bok 1 blir du gjort kjent med hovedpersonen Bente. Rett på sak, med andre ord.

Det nærmer seg utgivelse. Jeg gleder meg!

Serien til nå består av:


  • Rago - 2076
  • Underet - 2086
  • På ei fjøl - 2096
  • Feelings - 2097 (halvferdig)




torsdag 1. februar 2018

Utgiversida og skrivenatt

Nå begynner deg å røre seg på utgiversida. Får se hvordan dette utvikler seg. Veldig spennende!

Helt uavhengig av dette, skriver jeg videre. I natt var det hemmelig kontakt mellom Bente og Sondre, og det avanserte forskningsmiljøet som jobber med mikrobiologi, nanoteknologi og KI. Møtet ble spesielt og rørende. Det ble snakk om både moral og dødsfall. Relasjonene ble styrket. I tillegg kom det antydninger som får Bente, Sondre og leserne til å lure på hva som egentlig er på gang.

Turen Bente og Sondre har lagt ut på, blir en kjærlighetsekspedisjon med dyp romantikk, og ei reise i indre følelsesliv. Nærmere hverandre er det vanskelig å komme, i ødemarka de ellers lever i. Tilbake igjen, må de dele hus og liv med en annen. Her foregår det indre drakamper, og ytre spenninger.

søndag 28. januar 2018

Å endre røde tråder

I en romanserie som Korketrekkerne kan ei lita endring i ei av bøkene, føre til behov for korrigeringer i flere. Det blir tidkrevende, men jeg jobber sterkt for å unngå løse tråder. Planen for serien utvides og endres stadig, og er nå på over 60 sider. Her noterer jeg alle viktige elementer, alle hendingene tidfestes i serien, og markeres spesielt.

Under skriveprosessen endres planen stadig vekk. Ikke alt blir korrigert, men slikt som har betydning for seinere bøker, blir nøyaktig endret. Personene i romanene lever nokså selvstendige liv, på den måten at ting lett kan skje, som på forhånd ikke er planlagt. Da kan det blir avgjørende at planen justeres.

En sein kveld i skrivestua ble det for eksempel brått født et barn. Det var uventet. Men passet fantastisk bra som bindemiddel i romanserien. Ingen visste om graviditeten på forhånd, selv ikke jeg.

Nå skulle man tro at handlingen i en roman sitter så godt inne når man skriver, at ingen ting blir glemt i prosessen videre. Dette er forsåvidt riktig, men bare inntil en viss grad. For noe som blir nevnt i en tidligere fase, skal skape forventning og spenning om ei forklaring seinere i serien. Da er det kjempeviktig at temaet faktisk tas opp igjen, at tråden hentes fram seinere i serien, kanskje i samme romanen eller en eller et par romaner seinere. Noen elementer nevnes flere ganger, i ulike sammenhenger, før den forløsende forklaringa plutselig står der i ord og forestillinger.

Men i en verden full av hendinger, er det lett å glemme ting som er antydet. Under forutsetning av leseren følger hele serien, fra den første romanen, er sammenhengene svært viktige. Det kan ta opp til åtte uker å skrive, gjennomgå, språkvaske og korrigere en roman. Det er såpass kort tid at fiksjonen stort sett sitter spikret i hodet mitt til romanen er helt ferdig.

For en forfatter som skriver på en roman over mange måneder, kanskje år, så er det veldig lett å miste tråder. Valget kan for en del være å unngå elementer som må trekkes fram igjen seinere i forløpet. Men da blir det lett veldig oppramsende. Menneskehjernen er bygget for å håndtere mange ulike problemstillinger og utfordringer i løpet av kort tid, kanskje også samtidig. Etter mitt syn bør romanen gjenspeile dette. Vi kan snakke om mange fasetter, eller handlinger som går samtidig, på litt ulike plan. Eller hopp i tid. Men det er sjelden en leser som nærmer seg slutten av en roman, helt glemmer hva som skjedde i begynnelsen.

Jeg tenker ofte på planen som en "trådplan". En plan over røde tråder.

Fordi handlinga i en roman i serien kan endre seg i forhold til det planlagte, har jeg sett den store nytten i å ligge i forkant av utgivelser, helst med et par romaner. Dette er planen. Så får vi se om dette går i lengden.

Et par ettermiddager og kvelder til nå med justeringer, og forlagskontakt, så skriver jeg videre på bok 5 (Lengselen - 2097). Gleder meg vanvittig allerede! Her vil en av bi-personene brått oppdage at han er blitt lurt trill rundt av forskere ved North Microbe Institute øverst i Valnesfjorddalen, og det på et veldig personlig og fundamentalt plan.

Fordi